Mennesker og historier fra Lofoten

-

Ny eier gir sikrere drift og lavere nettleie

Statnett overtar eierskapet til den såkalte Lofotringen når dette nettanlegget nå er innlemmet i det nasjonale transmisjonsnettet. – Det gir både økonomiske og forsyningsmessige fordeler for kundene i Lofoten, sier Lofotkraft-direktør Arnt M. Winther.

  • Publisert: 11.11.2016
  • Tekst: Peter Raaum
  • Foto: SANDER LIED EDVARDSEN OG TORE BERNTSEN

– Overdragelsen er viktig sett med Statnetts øyne da det bedrer vår evne til å løse hovedoppdraget vårt, som er å sikre strømforsyningen til alle regioner i Norge, sier Statnett-sjef Auke Lont.

lofotringen-1

OVERTAGELSE: Konsernsjef Auke Lont i Statnett (t.v.), Arnt M. Winther fra Lofotkraft og Barry E. Larsen fra Trollfjord Kraft.

Kraftsystemet i Norge deles gjerne opp i to ulike nett: Sentralnettet (transmisjonsnettet) og distribusjonsnettet. Transmisjonsnettet er den delen av nettet som transporterer høyspent kraft over større landområder, mens distribusjonsnettet fordeler denne kraften ut til forbrukere på lavere spenningsnivåer.

Nå har Statnett overtatt drøyt 110 km kraftledning på 132 kV fra Lofotkraft og Trollfjord Kraft.

Arnt Winther fremhever to hovedgrunner til at overdragelsen er til fordel for befolkningen i Lofoten.

– Sett i et forsyningsmessig perspektiv et det bra at Statnett overtar Lofotringen. Det at ringen nå har en eier som kan både se drift og fremtidige investeringer i et totalperspektiv gir en bedre optimalisering og mest sannsynlig sikrere drift, sier Winther.

– Dessuten er innlemmelsen av Lofotringen i sentralnettet også bra for kundene i Lofoten sett i et økonomisk perspektiv. Det betyr at nettleien ikke øker så mye som om ringen hadde blitt i Lofotkrafts eie, fortsetter han.

For Lofotkraft som selskap er det riktignok et bedriftsøkonomisk tap ved overdragelsen.

– Men sett i et totalperspektiv, der forsyningssikkerheten økes og kundene sparer penger, gjør selskapet dette for lofotsamfunnets beste, sier Winther.

lofotringen-5Lofotringen strekker seg fra Kanstadbotn nordover til Hinnøy og Sortland, sørover over Skagen, Melbu og ned til Kvitfossen og deretter østover til Kanstadbotn igjen.

Anlegg fra Kanstadbotn til Sortland har vært i Statnetts eie, mens anlegg fra Sortland til Kvitfossen ble overtatt fra Trollfjord Kraft og Lofotkraft 1.januar 2015 og anlegg fra Kvitfossen til Kanstadbotn ble overtatt fra Lofotkraft 21.oktober 2016.

Selve overtagelsen fra Lofotkraft er knyttet til følgende:

Fra Melbu til Kanstadbotn: Anlegg på 132 kV spenningsnivå, bestående av sjøkabel fra Melbu til Fiskebøl, med tilhørende muffehus. Dernest kraftledning fra Fiskebøl til Kvitfossen, og videre til Kanstadbotn, med lite sjøkabelanlegg over Sløverfjorden.

Kraftledningen fra Kvitfossen til Kanstadbotn er nylig reinvestert, og fremstår som helt ny. Den er bygget i tremaster, med stålmaster for fjordspenn over Raftsundet. I tillegg er deler av Kvitfossen transformatorstasjon overtatt.

Det skal bygges ny stasjon for Lofotkraft og Statnett, og Lofotkraft er i gang med dette på vegne av Statnett. Den er planlagt ferdigstilt i 2017.

Første del, fra Melbu til Kvitfossen ble signert 20.juni 2014 og formelt overtatt 01.01.15. Siste del, fra Kvitfossen til Kanstadbotn ble formelt overtatt 21.oktober 2016, da var ny kraftledning ferdigstilt. Totalt er 81,1 km kraftledning, 10,7 km sjøkabel, to muffehus og en transformatorstasjon overtatt fra Lofotkraft.

Oppføringen av Kanstadlinja har vært et stort løft for Lofotkraft de siste årene. 

– Linja er et smykke, ingeniørmessig sett, sier Statnett-sjef Auke Lont.

«ET SMYKKE»: Linjestrekket over Raftsundet.

«ET SMYKKE»: Linjestrekket over Raftsundet.

 

 

 

 

 

 

 

Relaterte artikler:

Trygger hverdagen - investerer i framtiden

logo-lofotkraft