Mennesker og historier fra Lofoten

-

Kabelen som forandret Lofoten

I år er det 55 år siden arbeidet startet med å legge sjøkabler til Værøy og Røst, et av de viktigste infrastrukturprosjektene i Lofoten noensinne. Nå skjer en ny storinvestering for kraftnettet i Lofoten.

  • Publisert: 23.02.2016
  • Tekst: Peter Raaum
  • Foto:

Kabelprodusenten Nexans Norway er i gang med å levere og installere 170 kV PEX-kabler som skal oppgradere dagens systemer for å styrke kraftforsyningen til innbyggerne i hele Lofoten. Installasjonene skjer i tre områder: Gimsøystraumen, Nappstraumen og Flakstadpollen.

Arbeidet, som har en kontraktsverdi på 4,6 mill. euro (ca. 43 mill. kroner), skal være ferdig i 2017. 

SE FILMEN: Derfor gjør Lofotkraft milliardinvesteringer

Halden-bedriften Nexans var med også da Værøy og Røst ble koblet til strømnettet tidlig på 1960-tallet.

I 100: Jubileumsmagasin

Staben i Våganavisa og redaktør Edd Meby laget et jubileumsmagasin for Lofotkraft i 2008 hvor fortellingen om kabelprosjektet var en av mange spennende historier.

Her er et utdrag fra reportasjen om kabelen:

«Ordfører Arnfinn Ellingsen på Røst kan ennå huske da han flyttet inn i et hus med lysbryter.

Ellingsen var fire år da familien i 1950 flyttet.

– Vi bodde da oppe i et fiskebruk som hadde elektrisitet. På veggen var det en bryter og når du vridde på den kom det lys. Men den var kun til lys. Fremdeles laget vi maten på vedovnen.

Strøm var såvisst ingen selvfølge på øyene ytterst i Lofoten, der man var nødt til å klare seg med dieselaggregat mens resten av Lofoten stadig bygde ut og fikk forbedret sin forsyning. På 1930-40-tallet var det enkelte private husholdninger som forsynte seg selv med strøm fra vindmøller.

Knappheten på Røst og Værøy førte til streng rasjonering på elektrisiteten.

– Jeg minnes at vi ble tilkoblet et aggregat i 1951. Men det var nattestengt. Helt frem til 1963 ble strømmen koblet ut om kvelden. Klokka ti-elleve var det bokstavelig talt «kveld og mørkt». Det var alltid mindre strøm tilgjengelig enn behovet, forteller Ellingsen.

LES MER HER: Klikk her for å lese hele jubileumsmagasinet

Det ble etter hvert et krav at øyene måtte få sikrere strømforsyning, og i boken han skrev til Lofotkrafts 25-årsjubileum i 1992, bruker forfatter Lars Nerbøvik disse ord til å beskrive det som skjedde:

TUNGT ARBEID: Froskemann i arbeid under leggingen av kabelen i 1962-3.

«Et gigantprosjekt. Norgesrekord i lengde av sjøkabler. Et til dels meget vanskelig arbeid. Og kostbart. Men så handlet det også om å skaffe sikker strøm til øyboeme der ute. Det blei en begivenhet ikke bare for dem og Lofoten og Nordland. Nei, dette var en satsning som vekte oppsikt over hele landet. For uinvidde på området kan det være greitt innledningsvis her å presisere ovenfor nevnte «meget vanskelig arbeid». Der er nemlig en rekke forutsetninger som ma være til stede for at en sjøkabel kan legges. En må vite behovet for kraftmengde, og her er det ikke minst viktig å planlegge for fremtiden. Når kraftmengde og spenning er fastlagt, kan en nemlig beregne kabelens lengdetverrsnitt. Videre er det fundamentalt viktig å velge en riktig bane, eller trase. Det betyr at kabelen må få mest mulig ro, for at slitasjen skal bli minst mulig. En må mest mulig unngå å legge den på «fjelltopper» der det er mye strøm og i områder der båtene ankrer. Sentralt her står arbeidet med å skaffe ekkogrammer av bunnen. Endelig skal nevnes betydningen av å finne riktig landtak, slik at kabelen er minst mulig utsatt mot sjødrag og strøm.»

LES SAKEN: Irene – en kraftig røst

25,8 kilometer og 385 tonn kabel. 2 millioner kroner kostet det å legge første strekk Å–Værøy. Arbeidet startet høsten 1961 og var fullført i januar 1962. Deretter fortsatte utleggingen til Røst, der sammenkobling skjedde på sommeren i 1963.

Arnfinn Ellingsen mener sjøkabelene til Værøy og Røst er det viktigste som har skjedd øyene.

– Jeg husker godt festivitasen rundt åpningen. Det var pomp og prakt, og det endret samfunnet vårt for alltid.

PÅ RØST: Arnfinn Ellingsen

Men likevel var det utfordringer med en kabelløsning som på ett tidspunkt var verdens lengste, i et værhardt område. I 1968 skriver direktør Tormodur Dahl i Lofotkraft en rapport:

«I løpet av høsten/vinteren 1964 oppstod det to ganger brudd på Værøykabelen i Nordlandsflaget. Årsaken til feilene skyldtes de dårlige bunnforhold, for stramt utlagt kabel samt den sterke påkjenning av naturkreftene. Høsten 1965 blei det lagt ut en ny kabel i en lengde av ca. ni km mot Å (Mosken). Denne kabel (delvis dobbeltaramert) blei lagt ut etter en trase som på forhånd var saumfart av froskemenn i hele sin lengde. Kabelen ligger her hele veien på sandbunn, og det er derfor å anta at iallfall denne del av kabelen vil få forholdsvis lang levetid. I november 1965 oppstod det igjen brudd på Værøykabelen – denne gang midt i Moskenesstraumen. Nærmere undersøkelser brakte på det rene at kabelen her lå over en rekke større og mindre knauser, hvorav de største raget ca. 20 meter opp fra bunnen. Uvær og vanskelige strømforhold gjorde at det skulle gå tre uker før feilen var utbedret og spenning igjen kunne påsettes kabelen. Det fjerde og foreløpig siste bruddet på Værøy-kabelen fikk vi 5. desember i fjor – og også denne gangen ble feilen lokalisert til Moskenesstraumen. Under den fem uker lange reparasjonen kunne man til slutt slå fast at praktisk talt hele den del av kabelen som lå over «strau-men» var defekt, og selv om ca. tre km av den blei utskiftet, var det nå helt klart at uten en radikal omlegging av traseen her ville man måtte risikere årlig nye kabelbrudd.»

Kabelen ble lagt ny i 2012, bl.a. med fiber.

SE FILMEN: Ny kabel gjorde storinvestering mulig på Værøy

 

Relaterte artikler:

Trygger hverdagen - investerer i framtiden

logo-lofotkraft