Mennesker og historier fra Lofoten

-

«Ingen har det mer travelt enn en død fisk»

Hvor går veien videre for Lofoten? En god flyplassavgjørelse. Og deretter en bedre vei. Det er øverste prioritet for Lofotens største kommuner.

  • Publisert: 01.11.2016
  • Tekst: Peter Raaum
  • Foto: TORE BERNTSEN

INFRASTRUKTUR I LOFOTEN

coverHvordan må regionens infrastruktur forbedres for at Lofoten skal forbli en attraktiv plass å bo og drive næring i? I en serie artikler belyser vi ulike sider av dette omfattende temaet: Hva slags veistandard er nødvendig? Hvordan skal utfordringene med renovasjon og kloakk løses når turist-trafikken skyter i været? Hva med sykehustilbudet? Flyplassutredningen? Og hva skjer med kraftforsyning og telekommunikasjon?

VÅGAN: Ordfører Eivind Holst

VÅGAN: Ordfører Eivind Holst

Lofoten trenger en god transportlinje, en mer effektiv vei, særlig fra Svolvær til Leknes. Vi trenger ikke fire felts motorvei, men vi kan jo få to felt, for pokker. Det kunne vært bra, det! sier Vågan-ordfører Eivind Holst.

Hans kollega på Vestvågøy, Remi Solberg, sier det slik:

– Ved siden av en avgjørelse om Gimsøya må første prioritet være en utbygging av E10 gjennom hele Lofoten – og en bedre kommunikasjon med Værøy og Røst. Vi ser nå at de to orienterer seg mot Bodø og Salten, dels fordi vi har en dårlig samferdselslinje. Det er viktig å tenke aksen «hele Lofoten».

Ute på Røst sitter Arnfinn Ellingsen, tidligere ordfører i regionens minste kommune og en iherdig talsmann for hele Lofoten-samfunnet. Vei og fly er viktig nok, også fra hans perspektiv:

– Vi har problemer med å ta unna det vi sitter med av produksjon nå, og trenger bedre infrastrukturløsninger på flere vis. Vi må ruste opp både vei og båt for å få produktene våre ut. Ingen har det mer travelt enn en død fisk, sier Ellingsen.

Men tett knyttet til prioriteringsdiskusjonen etterlyser han en bedre evne til å tenke regionens behov framfor de isolerte ønskene til hver enkelt av de seks kommunene.

– De siste årene har helhetsperspektivene tapt i denne kampen. Det er ikke gode nok fellesholdninger, og da taper vi kampen om det store fellesskapets midler. Det gjelder både om flyplass og E10. Vi trenger kort sagt flere høvdinger og færre indianere.

VESTVÅGØY: Ordfører Remi Solberg

VESTVÅGØY: Ordfører Remi Solberg

Remi Solberg gir ham støtte i regionsperspektivet:

– Vi må se region i all diskusjon om samferdsel og infrastruktur. Denne regionen definerer seg så naturlig med hav på alle kanter. Det er en forutsetning å tenke region.

– Det viktigste nå er å få en avgjørelse på om Gimsøya er mulig eller ei. Vi må komme oss et steg videre. Flyene vi har i dag er vår buss og trikk, vår kollektiv-rute ut av Lofoten. Men for det som skjer innen regionen er det viktig å krympe avstanden ved å forbedre veinettet. Skal Lofoten vinne i kampen om ungdom og kloke hoder er det viktig å ha en hel region å spille på. Det gir økte muligheter for å tilby jobber til begge forsørgerne i en tilflytterfamilie. For mange vil det bli viktig å kunne i en kommune og jobbe i en annen. Forskning viser at det skjer noe når man bikker 40 minutter i kjøretid på arbeidsreisen. Altså må veiene bedres, sier Remi Solberg.

Eivind Holst er på samme vei, bokstavelig talt. Han mener veimyndighetene har forståelse for Lofotens behov, og tror på ytterligere gehør gjennom å dokumentere trafikktallene som de er. Holst minner om at ting henger sammen, ikke minst når det gjelder utvikling av infrastruktur.

– Skal du ha flyplass må du ha bedre vei og vice versa. Men en best mulig vei, med sykkel- og gangsti som et minimum, må man uansett ha. Vi må slippe å sette livet på spill bare fordi vi er i Lofoten. Når det gjelder det å bevare krøtterstiene fordi de er pittoreske, så er det mest folk utenfra som greier å se vakkerheten i det minimalistiske. For oss som bor her blir det jo gjerne et praktisk problem.

Arnfinn Ellingsen følger argumentasjonen også i veisaken, og minner om at nettopp samarbeid har vært nøkkelen for forsert utbygging i andre områder i Nordland.

– Veipakke Lofoten og flyplass-spørsmålet henger sammen. Men folk utenfra griper jo ikke inn i denne prioriteringskampen i Lofoten. De regionene som ikke enes sakker bak. Veipakke Helgeland kom bak veipakke Salten fordi én av kommunene valgte å stå steilt på sitt. Myndighetene gir lettere til dem som enes, sier han.

Men livet er mer enn vei og fly – også i en debatt om infrastruktur.

LOFOTKRAFT: Adm. direktør Arnt M. Winther

LOFOTKRAFT: Adm. direktør Arnt M. Winther

– Mange tenker ikke nett og tele som infrastruktur, men det er essensielt for å bygge gode lokalsamfunn. Skal du drive næring er det helt grunnleggende å tilby et nett med god nok hastighet. Og det er like grunnleggende for å skape bolyst. Ellers er vi ikke attraktive for småbarnsfamilier, sier Remi Solberg.

Han mener hans egen historie fra forrige vinter er talende for den nye tida:

– Vannet frøs på hytta. Det var ikke vann i springen eller dusjen eller toalettet. Alt som skulle brukes måtte varmes opp. Vi spurte ungene om de likevel ville dra, og fikk et spørsmål tilbake: «Er bredbåndet i orden?» Jada, sa jeg. Da var det ikke noe problem.«Vi drar!», sa ungene. Nett er blitt et basalt behov.

Det er den typen historie som gjør Lofotkraft-direktør Arnt M. Winther varm om hjertet. Men ikke overrasket.

– Infrastruktur er basis for bosetting og næringsutvikling, med alt fra vei, vann og kloakk, til strøm og kommunikasjon og i dag også fiber. Det siste blir mer og mer viktig, på noen steder er det kanskje en enda viktigere ting enn de andre basis-elementene. Fiberkabelen Lofotkraft la ut til Værøy og Røst var ekstremt viktig for disse samfunnene, og nå sikrer vi dette ytterligere gjennom et samarbeid med Telenor fra Bodø til Røst, sier han.

– Nå bygger vi infrastrukturen for strøm på nytt igjen, tvers gjennom hele Lofoten, i et 50-årsperspektiv. Det er derfor det blir så dyrt. Men alternativet vil være mye, mye mer kostbart for regionen. Samtidig ser vi at andre kraftselskap i Nordland og Troms nå kommer etter med store investeringer. Det skal nå investeres halvannen milliard i Salten, halvannen milliard i Troms, osv. Så nettleia vil krype oppover de andre stedene også, vi er bare 5-6 år før dem i løypa, sier Arnt Winther.

RØST: Eks-ordfører Arnfinn Ellingsen

RØST: Eks-ordfører Arnfinn Ellingsen

For Røst og Værøy er havn- og fergekapasitet også helt sentrale infrastrukturspørsmål.

– Ferga er avgjørende. Før vi fikk den ble det min jobb som ordfører å ringe samferdselsmyndighetene i regionen for å få løs pengene til ferge. Jeg tror det er litt bedre nå. For øyeblikket er kapasitet bra, men det var ikke nødvendigvis evig, sier Arnfinn Ellingsen.

Han rangerer dagens gassferge i samme åndedrag som Lofast når han utfordres på å trekke fram de viktigste samferdselsutbedringene de siste årene.

Også for Remi Solberg kommer havnespørsmålet høyt på prioriteringslista.

– Utdyping av havna på Ballstad og utvikling av cruisehavna i Leknes blir viktig. Vi ser at både fiskebåter og cruiseskip blir større. Vi må utvikle oss for å møte morgendagens krav. Vi må være i forkant! Buksnesfjorden er utpekt som nødhavn av Kystverket, har ingen begrensning på tonnasje og lengde, utvilsomt et godt sted å satse på. Turistene er viktige, og vi må sørge for å kunne ta dem imot. Nå er juli bedre enn jula for handelsnæringen, ene og alene på grunn av turistene. Slik er det ikke mange andre steder i Norge.

LES MER OM DETTE

TIDLIGERE ARTIKLER I DENNE SERIEN:

Lofotkraft-direktør Arnt M. Winther: «For dårlig på det store bildet»

Du finner en digital utgave av magasinet ved å klikke på denne lenken her.

Relaterte artikler:

Trygger hverdagen - investerer i framtiden

logo-lofotkraft