Mennesker og historier fra Lofoten

-

–Elektrifisering – det viktigste klimatiltaket

–Elektrifisering – det viktigste klimatiltaket

- Elektrifiseringen av Norge er ikke bare et prosjekt for å løse klimautfordringene, det er også et stort nærings-utviklingsprosjekt. Elektrifiseringen kan bidra til å utvikle ny næring og skape nye arbeidsplasser, sier Kristian Blindheim. Han er prosjektleder for oppfølging av Energi Norge sin visjon om å gjøre Norge til verdens første fornybare og fullelektriske samfunn.

Elektrifisering er det aller viktigste tiltaket vi har for å erstatte fossil energi med fornybar energi, og det viktigste tiltaket for å få ned klimautslippene i Norge, sier Blindheim til Lofotkrafta.

Kristian Blinheim, Energi Norge.

Energi Norge representerer selskapene som produserer og leverer fornybar energi i Norge, og de som bygger og drifter strømnettet, som Lofotkraft i Lofoten.

–Hvordan vil elektrifiseringen påvirke Lofoten?

–På en rekke områder. Særlig innen transport; på vei, til sjøs og i lufta. Jeg ser også store muligheter innen næringslivet, som oppdrett, fiskeri og reiseliv. Og i fornybarnæringen selv; de som produserer strøm, de som selger strøm, og nettselskapene.

–Reiselivet?

–Når du som turist kommer til Lofoten, noe av det vakreste vi har i Norge, vil det sette en ekstra piff på opplevelsen å gjøre det med mindre C02-utslipp. At du kanskje har kommet hit med elfly, eller med en el- eller hydrogenferge, vært på sightseeing med elbuss, kjørt el-leiebil, eller du er gjest ombord i Hurtigruta, som får landstrøm på kaia i Svolvær.

–Kommer Norge til å takle elektrifisering? Har vi nok kraft – og er nettet godt nok?

– Svaret er ja! I dag produserer vi mer enn vi bruker, og vi har et velutviklet strømnett i Norge. Et fullelektrisk Norge er fullt mulig, sier Blindheim, og referer til tall fra Statnett.

Det totale strømforbruket i Norge er i dag på rundt 130 terrawattimer (TWh). Statnetts beregninger viser at elektrifisering av energiforbruket til hele fastlands-Norge vil tilsvare 30-50 TWh økning i strømforbruket. Samtidig forventer Statnett at det bygges i overkant av 30 TWh vindkraft i Norge innen 2040.

Fordi elektromotorer er mye mer effektive enn forbrenningsmotorer, vil elektrifiseringen av energiforbruket i Norge bety en betydelig reduksjon av det primære energibehovet, tilsvarende rundt 50TWh. Det vil si at 50TWh elektrisk kraft vil kunne erstatte rundt 100TWh fossil energi. Dette vil også innebære store kutt i utslippene av klimagasser, og i praksis gjøre energiforbruket i Norge nærmest karbonnøytralt.

Les mer her

–Energi fra variabel fornybar energi, som sol og vind, forventes å bli tilgjengelig til en lav kostnad i det europeiske og globale energisystemet i løpet av de kommende tiårene. Men regulerbar energi uten klimagassutslipp, som vannkraft fra magasiner, forventes å bli en mangelvare, sier Blindheim, og legger til: – Derfor har Norge en kjempefordel siden vi har mye vannkraft.

Lofoten ligger i en del av landet som i dag har overskudd av fornybar energi. Nord-Norge produserer ofte mer elektrisk kraft enn det som brukes i regionen.

– Elektrifisering vil føre til økt behov for strøm og for mer infrastruktur for strøm. Vi i Lofotkraft er godt forberedt på elektrifiseringen av vår region, sier Arnt M. Winther, adm. dir i Lofotkraft.

Lofotkraft bygger nå nytt strømnett fra Kvitfossen gjennom hele Lofoten fram til Mølnarodden. Det nye hovednettet, som blir ferdig i 2021, er dimensjonert for den utviklingen vi forventer når det gjelder elektrifisering.

– Elektrifisering er viktig både for næringsutvikling, nye arbeidsplasser og for regionens omdømme, sier Winther. –Framtidens kunder og turister vil legge stor vekt på verdier, klimaavtrykk og bærekraft. For bedrifter innenfor
reiselivet kan det bli et konkurransefortrinn at man for eksempel kan
tilby karbonnøytral transport.

Bak ”Lofoten – de grønne øyene” står Lofotkraft, Lofotrådet og Destination Lofoten.

–Vår motivasjon er at Lofoten skal bli et lavutslippssamfunn, med minimalt klimautslipp og slitasje i naturen, at det skal være attraktivt å bo her, at vi har et bærekraftig reiseliv og et livskraftig næringsliv, sier Randi Lervik, prosjektleder for ”Lofoten – de grønne øyene”.

–Flere har spurt meg; hva er elektrifisering? Da svarer jeg – helt kort: Vi bytter ut det vi i dag driver med olje, diesel og bensin, med elektrisk strøm fra fornybare kilder som for eksempel vannkraft, sier Randi Lervik.

Kristian Blindheim mener elektrifisering er et av svarene på hva Norge skal leve av etter oljen.
–Fornybarnæringens visjon er at Norge skal ta en global lederrolle som det første fornybare og fullelektriske samfunn i verden. Norges unike fornybare ressurser legger grunnlag for omstilling til et utslippsfritt samfunn, for grønn vekst og for nye arbeidsplasser. Det kan også bidra til å skape nye og betydelige eksportnæringer. Vi har også ledende kompetanse når det gjelder for eksempel vannkraft, kraftmarked og strømnett. Løsninger, f.eks. programvare eller analyseverktøy, som kan bidra til å redusere investeringer i nett, kommer til å få et stort marked utenfor Norge. Elektrifiseringen bidrar til å gjøre Norge til en testarena, og gir norske selskaper et fortrinn. Jeg tror mange ikke har fått med seg de store mulighetene som ligger i dette. I tillegg har Norge en maritim industri i verdensklasse, som i en omstilling vil kunne ta en viktig rolle globalt.

Ren fornybar vannkraft har i over hundre år lagt grunnlaget for utvikling av norsk industri og velferd.

–Fornybar energi er avgjørende for en positiv utvikling i industri og næringsliv. Fornybarnæringen vil være sentral i overgangen til mer klimavennlig energibruk i Norge og Europa, sier Blindheim.

Fornybarnæringen er den største verdiskaperen i norsk fastlandsindustri, og bidrar årlig med opptil 69 milliarder kroner til fellesskapet gjennom skatter, avgifter og utbytte til offentlige eiere. Disse inntektene er nok til å dekke kostnadene for nesten alle elevene i grunnskolen, som i 2019 var 636 000 barn og unge. Rundt 90 prosent av kraftproduksjonen og 85 prosent av kraftnettet eies av kommuner, fylker og staten.

–Vi har et velutviklet strømnett i Norge. Lading til bil, ferge eller fly vil kreve mye strøm på en gang. Nettet må dimensjoners etter dette. Derfor må det i mange tilfeller legges til rette for større kapasitet. Dette er en stor oppgave som krever god planlegging, og at flere parter snakker sammen; nye kundegrupper, næringslivet, kommuner og lokale nettselskaper, sier Blindheim.

Elektriske fly i Lofoten

Avinor og partnere i luftfartsbransjen jobber for at Norge skal ta en ledende rolle i utviklingen av elektriske fly. Målet er at Norge skal bli det første markedet der elektriske fly tar en betydelig markedsandel, og at den norske innenriksluftfarten skal være elektrifisert innen 2040.

–Lofoten har gode forutsetninger for å være tidlig ute med elektriske fly, fordi kortbanenettet er et meget godt sted å starte, sier Blindheim.

Les mer om elektriske fly her
Blindheim mener at havbruk og kystfisket er to næringer i Lofoten som kommer til å oppleve elektrifisering.

–Oppdrettsnæringen har mye å tjene på elektrifisering. Sammen med Sjømat Norge har vi laget en rapport, som viser at mange oppdrettsanlegg vil være mer lønnsomme med elektrisk strøm enn dieselgeneratorer, som mange har i dag. Rapporten viser at en betydelig del av dagens lokaliteter kan elektrifiseres til en relativ lav kostnad, sier Blindheim.

Oppdrettsnæringen bruker i stor grad olje (diesel) som energi under produksjonen av laks fra fôrflåtene i sjøen, og for servicefartøyene som går til og fra anleggene.

Les mer om elektrifisering av oppdrett her

–For kystfiskeflåten er jeg er sikker på det kommer til å skje mye i årene som kommer, og at flere fartøy kommer til å få elektriske løsninger. Men for en fiskebåt er det ofte uforutsigbart hvor lenge du må være på havet, eller hvor langt du skal. Derfor vil det for en del kanskje være best med en hydrogen- eller hybridløsning, sier Blindheim.

–Hva med markedets krav til klimaavtrykk?

–Verden kommer til å etterspørre mer klimavennlige produkter, for eksempel bærekraftig ren mat og protein med lavt karbonavtrykk. Villfisk, eller oppdrettsfisk produsert uten fossil energi, gjør klimaavtrykket enda lavere. Dette er ett av mange eksempler på at elektrifisering kan gjøre et klimavennlig produkt enda mer klimavennlig, sier Blindheim.

–Hva skal til for at disse endringene skal skje?

–Teknologien må være god, og det må være økonomisk interessant for næringslivet.

Generelt kan man si at elektrifisering er med på å løse et alvorlig problem; å få ned klimautslippene. Men disse to nevnte faktorene er det som virkelig får fart på omstillingen, mener Blindheim.

Transportsektoren er den største kilden til klimagassutslipp i Norge. Regjeringen har en ambisjon om at det kun skal selges nybiler som er null-utslippsbiler etter 2025.

–Hva tenker du om politikernes rolle?

–Statlige incentiv, avgiftspolitikk og investeringsstøtte til omlegging kommer til å bli viktig.

–For fiskeflåten kan for eksempel fritak for avgift på diesel erstattes med støtte til omlegging til elektrisk, sier Blindheim, og viser til norsk elbil-politikk som et godt eksempel.  

Halvparten av nybiler som selges i Norge er nå elbiler. Andelen solgte elbiler i Oslo er 59 %, i Nordland 36 %.

–Det store antallet elbiler i Norge hadde ikke vært mulig uten statlige incentiv, avgiftspolitikk og investeringsstøtte til ladeinfrastruktur, mener Blindheim.

–Det bor 24 000 mennesker i Lofotens seks kommuner. Det er stor forskjell på å rulle ut ladeinfrastruktur i Lofoten og Oslo?

–I områder der har du en kritisk masse av folk, er det mulig å få lønnsomhet også i å drive ladeinfrastruktur. Det er viktig at markedet er den drivende kraften her, og at flere ser at dette er god business. Det er lettere å få til i byer og tettsteder. Så har du en del områder der ladeinfrastruktur vil være nødvendig, men vanskelig å regne hjem i et en business-case. Der må det inn gode støtteordninger, for eksempel at Enova gir støtte til utbygging av ladere til biler, busser, ferger, fiskebåter osv., sier Blindheim.

Norge har nedfelt i klimaloven at utslipp av klimagasser skal reduseres med minst 40 prosent (fra referanseåret 1990) fram til 2030. I februar i år meldte Norge inn et forsterket mål om klimakutt til FN. Norges nye klimamål er å redusere utslippene i 2030 med minst 50 prosent og opp mot 55 prosent, sammenlignet med 1990-nivå. Det krever store omstillinger på bare
ti år.

–Det er viktig at det ikke blir sluttbruker som må ta hele regningen for omstilling, sier Blindheim. –Se på fergeopprøret rundt i landet. Her blir prisen for høy for folk flest. Folk må slippe å betale for mye for fergebilletten, fordi det legges om til mer miljø-
vennlige ferger. Dette bør ikke skje på andre områder der politikerne nå ønsker
omstilling til et mer klimavennlig samfunn, sier Blindheim.     

De grønne øyene: Lofoten vil bli en lavutslippsregion

–Vi ønsker å bidra til økt elektrifisering, og til å utvikle infrastruktur og tjenester som er til det beste for næringslivet og innbyggerne i Lofoten, sa Arnt M Winther, adm dir i Lofotkraft, da Lofotkraft våren 2019 etablerte ”De Grønne øyene» gjennom selskapet Lofotkraft Muligheter AS. Winther la vekt på at dette er noe Lofotkraft må å gjøre i samarbeid med næringslivet, politikerne, kommunene og fylkes-kommunen med flere.

Ett år senere har ”De grønne øyene” blitt et partnerskapsprosjekt.

Randi Lervik, De grønne øyene, Lofotkraft

– Bak De grønne øyene står nå både Lofotkraft, Lofotrådet og Destination Lofoten, sier prosjektleder Randi
Lervik. Hun legger til at de bygger videre på en felles plattform for alle typer tiltak som sørger for at Lofoten blir et lavutslippssamfunn.

Prosjektet skal være kommersielt og økonomisk fornuftig for mange bransjer. Som første felles tiltak har De grønne øyene fått egne nettsider. Her skal alle kunne følge med, og se hva som skjer i prosjektet. Se mer her: degronneoyene.no

– Vi ønsker å bidra til smartere løsninger for befolkningen, og for private og offentlige virksomheter. Målet er at prosjektet skal skape nye arbeidsplasser, samtidig som det vil bidra til lavere utslipp av klima-gasser, sier Lervik.

– Myndighetene har mange ordninger for å få fortgang i det grønne skiftet. Vi vil jobbe aktivt med å kvalifisere tiltak og prosjekter for økonomisk utviklingsstøtte fra ulike tilskuddsordninger, sier Lervik.

–Samarbeid er vår viktigste strategi. Vi inviterer ulike næringer, offentlige organisasjoner, politikere, innbyggere og forskere til å skape et mangfold av løsninger som bidrar til målet om
Lofoten som de grønne øyene, sier Lervik.

Vi har god dialog med ulike aktører, og ser fram til å presentere flere tiltak og prosjekter utover året.

–For over 100 år siden kom elektrisiteten til Lofoten. Den kom fordi driftige lofotværinger så at de trengte strøm. Og da gjorde de noe med det. Nå skal samfunnet omstille seg til et lavutslippssamfunn med 50% kutt innen 2030. Der skal ”De grønne øyene” bidra, sier Lervik.