Mennesker og historier fra Lofoten

-

Tror på morgendagens muligheter

Snart troner en 20 meter høy vindmølle på tomta til Pål Krüger (bildet) i knausene over Stamsund, takket være mulighetene som ligger i morgendagens strømnett.

  • Publisert: 19.10.2015
  • Tekst: Peter Raaum
  • Foto: TORE BERNTSEN

Skjønt: Hvilke konkrete muligheter som neste generasjons nett faktisk vil by på for kraftleverandør og kunder, er ennå relativt åpent.

Lofotkraft deltar i et samarbeid for å utvikle løsninger som vil gi mulighet til å etablere såkalte plusskunder, og har allerede på trappene et prøveprosjekt med noen av disse potensielle plusskundene.

Men mannen bak mølla i Stamsund har først og fremst vært drevet av egen nysgjerrighet.

– Jeg fikk rett og slett en tanke om at det kunne være artig å prøve, sier Pål Krüger.

Han legger ikke skjul på at selve regnestykket har vært en del av motivasjonen, men det er en sentral prosess som skaper en viss usikkerhet.

NVE har nylig foreslått at såkalte plusskunder skal få måle produksjon og forbruk hver for seg, slik at de vil kunne ta del i elsertifikatmarkedet. Det betyr i praksis at man kan produsere strøm for salg.

– Jeg tror ikke dette uten videre er noen gullgruve for folk, men de som ønsker å bli plusskunde og produsere strøm, må gjerne ta kontakt med en installatør – som igjen henvender seg til oss, sier Finn-Magne Eines i Lofotkraft.

Bransjeorganisasjonen Energi Norge støtter NVE-forslaget, men påpeker behovet for en bred gjennomgang av pro et contra for lokal energiproduksjon.

For én ting er at det stadig er noen tekniske utfordringer med en strømproduksjon som hos Krüger. Elektrisiteten i elnettet er nemlig tre-faset vekselstrøm, som egner seg godt for energioverføring av store elektrisitetsmengder. Men mølla produserer en-faset strøm, og den må derfor konverteres hvis den skal kunne leveres inn i det store strømnettet.

Men vel så utfordrende er hele avregningsmodellen: Skal plusskunder motta el-sertifikater for kraften de leverer, eller skal de nyte godt av redusert elavgift og en avregningsmodell for strømmen de bruker – fratrukket det de eventuelt leverer? Ved det siste alternativet kan det tolkes som de får dobbel støtte.

– Det vil innebære en konkurransevridning i insentiver for ny energiproduksjon, som vi mener er uheldig, sier næringspolitisk rådgiver Trond Svartsund i Energi Norge.

For også kunder som Pål Krüger vil trenge strøm av og til:

– Jeg vil jo kjøpe kraft av Lofotkraft de dagene det er helt vindstille, eller hvis det blir feil på anlegget. De få, få gangene det er brudd på nettet, ville jeg i prinsippet kunne selge strøm, men systemet er laget slik at jeg ikke kan levere strøm når det ikke er strøm i nettet. Så det er en del ting vi må finne ut av.

Tomta til Krüger ligger med bunkerser fra 2. verdenskrig på alle kanter. Området rundt er et friområde, men seks naboer har allerede signert nabovarsel.

– Jeg må ha anlegget på min tomt, for jeg skal jo være plusskunde! Jeg tenkte å legge ut informasjon om alt på nettet: Vindmåling, vindretning og hva jeg produserer. Jeg tenker jo business! Hvis jeg får det til, skal jeg selge. Det blåser ikke så ekstremt her som på Vestlandet, men vinden kan komme opp i en 60 m/s. I følge beskrivelsen skal denne mølla slutte å produsere ved 50 m/s, da drar den seg opp mot vinden – som en seilbåt, sier Krüger.

– Jeg har snakket med venner som kan mer om dette enn meg, og det skal ikke så mye til. Jeg gikk ut på NTH i 1977, på kjemiteknikk, så jeg er ikke noen elektromann. Men etter hvert begynner jeg å komme inn det…

– Hva koster en hjemmemølle i våre dager?
– Før jeg begynner installasjonen ligger det på ca. 300 000 kroner. Så får jeg litt ekstra på selve installasjonen, kanskje 250 000 til. Så det er ikke noe super økonomi i dette første anlegget for meg nå, til det er denne mølla for stor. Den har en kapasitet på opp mot 28 kW, og det er jo selvfølgelig masse for mye for dette huset, i snitt regner jeg med 8-10 kW. Men dette opplegget er ment for å teste. Det var et alternativ å kjøre off-grid/on-grid, og kjøre det mot et batteri. Men da er denne definitivt for stor. Da hadde jeg klart meg med 5kW. Du får jo møller i alle størrelser.

Pål Krüger gleder seg til at mølla står klar:

– Den blir egentlig ganske fin, med ståltårn, med hvite blad, og generatoren i glasskuppel på toppen.

– Hva syns folk om dette?
– Tja, jeg vet ikke. Folk tar meg i armen rett som det er, og spør: «Når kommer vindmølla opp? Artig tiltak!» Jeg hørte fra noen miljøvernere som i utgangspunktet liker dette, at bladene kanskje burde ligge horisontalt, da er risikoen mindre for å ta fugler. Men nå får vi teste det først, så vi får en erfaring. Anlegget føres opp som et midlertidig tiltak, nettopp for å skaffe erfaring.

– Jeg er ingen fanatisk miljøverner, jeg ser bare at det er praktiske muligheter her som kan utnyttes. Du kan tjene penger og samtidig gjøre det rette. Det er da det fungerer, sier Pål Krüger.

Relaterte artikler:

Trygger hverdagen - investerer i framtiden

logo-lofotkraft