Mennesker og historier fra Lofoten

-

Slik møtte Lofotkraft orkanen

Over 300 brudd på strømnettet. Nærmere 60 montører i felten for å rette feil. Slik møtte Lofotkraft ekstremværet «Ole».

  • Publisert: 11.02.2015
  • Tekst: Peter Raaum
  • Foto: TORE BERNTSEN

Værmeldingene i dagene før orkanen feide inn over Lofoten etterlot ingen tvil om at det var utfordringer i vente:

– Når det varsles dårlig vær er det prosedyre å samle beredskapsledelsen for å vurdere forhøyet beredskap. Med varslene før «Ole» var det opplagt at vi måtte gjøre noe, sier Eirik Storeide, leder for operativ drift i Lofotkraft.

Eirik Storeide, Leder operativ drift i Lofotkraft.

 

Og forberedelsene ble omfattende:

  • Doble vaktlag fra fredag til søndag. En vanlig helg klarer tre mann å rette alle feil som oppstår. Nå ble grunnbemanningen doblet, i tillegg til at alle de nær 40 montørene i selskapet, pluss snaut 20 innleide montører, ble forespurt om å være klare.
  • Alle aggregater ble testet, drivstoffleveranser ble sikret, kommunenes prioriteringslister over hvem som skal få aggregat ble gjennomgått.
  • To helikoptere ble bestilt, gravemaskiner stod klare på lastebiler, i tillegg til at entrepenøren Lofotkraft har avtale med stod klar for utrykning døgnet rundt.

– Vi skjønte jo at dette ville bli ille da vi sjekket og dobbeltsjekket alle værprognoser. Og vi var klare. Det er et veldig stort apparat som settes i sving på kort tid. Natt til lørdag fikk vi de første alarmene om at nettet begynte å ramle ut, og som vakthavende dro jeg ned til driftssentralen klokka tre. Vi kalte ut montører i 6-tida, og da fôr det ut seks mann som tok unna det meste fram til klokka 10. Men så eskalerte vinden i 11-12-tida. Det var som en bryter ble skrudd på, da orkanen kom, sier Eirik Storeide.

Når feil skal rettes må stedet identifiseres gjennom det som på fagspråket kalles seksjonering.

– Vi har mange fjernstyrte brytere rundt om i nettet, og ved å koble disse til og fra kan vi identifisere oss fram til det området hvor feilen har oppstått. Men mange steder må man fysisk ut til bryter-punktene, og slå dem av og på, for å finne feilpunktet. I løpet av de første to dagene etter orkanen har vi identifisert over 300 feil. Vi må fysisk ut på hvert eneste av disse feilpunktene for å rette, sier Storeide.

Stolpebrudd førte til at Henningsvær lenge var uten strøm. Her blir nye stolper flydd inn.

 

Feilene er i fire hovedgrupper:

  • Sikringsbrudd i tranformatorer eller kabelskap. Disse oppstår for eksempel fordi ledninger blåser sammen og kortslutter. Da må sikringene fysisk byttes. Omlag 100 av de 300 feilene var slike.
  • Fysisk brudd på linja, når ledninger slites eller gnages av, når trær faller over, eller når klemmeforbindelsene løsner i skjøtene. Andre ganger er det isolatorene som knekker.
  • Det blir mer komplisert når master eller traverser knekker, særlig på steder som ikke er så lett tilgjengelige med maskiner. Da må utstyr flys inn med helikopter. Lofotkraft hadde mellom 30 og 50 av disse feilene nå.
  • Den siste hovedkategorien er transformatorhavari. Det skjedde i liten grad denne helgen, men kommer gjerne når det er uvær med lyn.

– I store trekk fungerte det som det skulle. Lofotkraft har jo opplevd dette mange ganger og er godt trent på slike utfordringer, både fordi vi har hatt et gammelt nett og fordi vi geografisk ligger der vi ligger. Vi er vant til å håndtere feil. Vi fryktet ising, som er verste type feil, men opplevde heldigvis ikke det nå. Da kan det rase kilometervis med ledninger, som det gjorde i 1993, nord på Vestvågøy så det ut som en slagmark den gangen, sier Storeide.

arnt_nrk

 Lofotkrafts adm. direktør Arnt Winther intervjuet direkte på Lørdagsrevyen på NRK.

 

Også kommunikasjonsmessig bød stormen på sjeldne utfordringer:

Foto: TORE BERNTSEN VISUALDAYSLofokraft: Merete Mandt Larsen– Vi er opptatt av at berørte kunder skal få beskjed, og derfor sendte vi SMS, både generelt og til kunder i konkret rammede områder. Og hyppige beskjeder førte til færre henvendelser til kundesenteret – som da igjen kunne bistå bedre de som ringte dit.

– Vi oppdaterte vår nettside så ofte vi hadde ny informasjon å komme med, jeg tipper det var mellom 20 og 30 ganger i løpet av tiden uværet herjet. Man kan egentlig ikke informere nok i slike situasjoner, sier kommunikasjonsleder Merete Mandt Larsen (bildet).

Før orkanen slo inn ble det gjort et omfattende informasjonsarbeid, både overfor innbyggerne og kommunene sentralt.

Lofotkrafts beredskapsbrosjyre innholder opplysninger om hvilke forholdsregler man bør ta når det er fare for langvarig strømbrudd. Du finner både brosjyren og generell informasjon om Lofotkrafts beredskapsarbeid ved å klikke på denne linken.

Relaterte artikler:

Trygger hverdagen - investerer i framtiden

logo-lofotkraft