Mennesker og historier fra Lofoten

-

Hjem til historien

Hjem til historien

–Hun tok den lange veien via Italia, Trondheim, Alta, Bø i Telemark, Tromsø, Vesterålen, Svalbard og Kristiansund før hun endte på Lofotr Vikingmuseum på Borg.

I dag er Hege Anita Eilertsen (47) ansatt som markedssjef i Museum Nord, som formidler historie og opplevelser ved 21 museer i Lofoten, Vesterålen og Ofoten.

Foto over: Hege Anita Eilertsen som vikingkvinne på Borg. Frimerke Utgitt av Posten Norge i 2014.  Design Kristin Granli. Foto Kjell Ove Storvik/Lofotr Vikingmuseum.

Eilertsen har utdannelse fra Høgskole/universitetsmiks med fag knyttet til reiseliv, kultur, friluftsliv og arkeologi

–Jeg er engasjert i mange spennende prosjekter, og for alle de 21 museene i Museum Nord. Lofotr Vikingmuseum tar opp en del av tiden, som det største av våre museer.
Jeg bor i Svolvær og har kontor både på Borg/Lofotr Vikingmuseum og på Melbu, samt litt hjemme.

Hege Anita syntes det var artig og nødvendig å studere, jobbe og å bo borte.

–Jeg flyttet først hjemmefra, fra Leknes til Å i Lofoten i 1989. Deretter ble det litt reising og omflakking før studenttilværelse fra 1992 i Italia, Trondheim, Alta, Bø i Telemark og Tromsø.  

Om somrene jobbet jeg alltid hjemme i Lofoten. Fra ca 2001 til 2011 jobbet og bodde jeg i Vesterålen, på Svalbard og i Kristiansund, med salg og skreddersøm av hotellopphold med aktiviteter og opplevelser, og som markedssjef i Destinasjon Kristiansund og Nordmøre.

–Hvorfor kom du hjem igjen? 

–Jeg er en eventyrlysten sjel – men så kom bare tiden da det ble rett å slå seg til ro. Det kjentes naturlig å flytte hjem til Lofoten etter flere år borte. Da muligheten kom til å jobbe med opplevelser som virkelig er meningsfulle; å formidle vår verdifulle kulturhistorie, så måtte jeg bare slå til!

–Mannen i mitt liv, Bernt, fant jeg da jeg flyttet hjem til Lofoten. Det tar jeg som et tegn på at det er her jeg hører til.

–Favorittplasser i Lofoten?

–Skrova er et favorittsted, der bor Bernt og der tilbringer jeg tid når jeg kan. Det er en utrolig vakker øy med et kjempetrivelig samfunn hvor jeg trives veldig godt.

Ellers er favorittstedene mine helst bare steder hvor jeg kan føle meg hel og avkoblet, enten det er ved et lite tjern, på en fjelltopp eller i kajakk – eller på konsert, et historisk sted eller noe annet. Jeg kjenner at jeg har det veldig, veldig bra når jeg kan høre stillheten og bare «være» – uansett hvor det er, og om jeg er alene eller sammen med andre. Jeg er nok opptatt av nærvær og tilstedeværelse og finner stor glede i de små opplevelsene.

Lever av og for historien.

–Jeg tror fullt og fast på at å være kjent med vår kulturhistorie gir oss som mennesker veldig mye, blant annet stolthet, identitet og tilhørighet. Reiselivsnæringen er vital og mangfoldig, som også kultursektoren er det. Det er kjempespennende å jobbe med begge deler, i regioner som jeg er stolt over og glad i. Jeg har foreldre og en bror på Leknes, og det er fint å være i nærheten av dem igjen. Jeg elsker fjellene og havet, stillheten og den store naturen, fiskeværene og småbyene. Her lever både historie og samtid, og jeg tror absolutt vi har god framtid her også. Den største utfordringa vi har er jo å se muligheter i dag til å skape den framtiden som kommer.

–Favorittmat fra Lofoten?

–Jeg er veldig glad i fisk og særlig når det er Bernt som lager stekt torsk eller høstens fiskegryte. Eller kveite. Eller ferskfisk. Og Lofoten fiskekaker! Og med hånden på hjertet – når husfrua på Lofotr serverer lammelår eller lammesodd, ja da er jeg først til bordet!

–Har du et minne om uvær eller at strømmen gikk?

 –Ja. Jeg husker stormen «Frode» i oktober 1996, selv om jeg ikke selv var i Lofoten. ”Frode” rev bokstavelig talt ned høvdinghuset på Borg. Ett drøyt år etter at bygget var ferdig! Detvar jo et sjokk. Jeg husker også mange dager fra barndommen med blinkende lys og strømbrudd, men ikke noe som jeg har opplevd som dramatisk for min del. Jeg tenker ofte på gutta og jentene som er ute og skrur og reparerer for at vi skal få lys og varme når stormene herjer. Da er jeg glad for å ha «innejobb» selv!

Internasjonale Lofoten

–Jeg vet ikke om det var sånn før, men Lofoten i dag er internasjonal, i sin befolkning, i sin tenkemåte, i sin orientering. Vi er stolte over vår kulturarv, natur og oss selv. Det er fantastisk og nødvendig. Vi skal tro på oss selv og på våre ressurser. Vi må være modige og ta framtidsrettede valg. Vi lever i en spennende tid.