Mennesker og historier fra Lofoten

-

Gjør alle til laks

Internasjonal storpolitikk satte brått stopp for hvalproduksjonen på Skrova. Nå produseres 120 000 laksemåltid hver eneste dag på den lille hvalfangerøya.

  • Publisert: 14.01.2015
  • Tekst: Peter Raaum
  • Foto: Tore Berntsen

 

Fiskebrukene i Skrova hadde etter krigen klart å lage hvalkjøtt til handelsvare. Da Norge ga etter for internasjonalt press og stanset hvalfangsten i 1987, var det fem bruk i Skrova som stadig foredlet hvalkjøtt.

Ellingsen Seafood var ett av dem. Og det eneste som er tilbake.

Produksjonen av hvalkjøtt er nå en ren kuriositet. I dag er det laks som holder øysamfunnet i live.

– Det var lenge en diskusjon i familien om laks var noe å satse på. Det var egentlig ikke noe som min bestefar så gjerne ville drive med, sier Line Ellingsen.

IMG_5174 

Hun er tredje generasjon Ellingsen i Ellingsen Seafood, oppvokst i Skrova og administrerende direktør for en av Nordlands største fiskeprodusenter.

Karsten Ellingsen, hennes bestefar, drev egentlig på lastebåt, men sleit så med sjøsyke at han grep sjansen da han fikk mulighet til å kjøpe en brygge i Skrova i 1947. Tok imot torsk, sild og hval. Lenge var Skrova øya som tok imot mest hval av alle. Men sakte vokste det internasjonale presset seg stadig sterkere mot norsk hvalfangst. Samtidig var lakseoppdrettet så vidt i gang.

– Min bestefar var en tradisjonell mann, en som jobbet hardt, sier Line Ellingsen.

Etter hvert spredte lakseoppdrettet seg nordover – og med det moderne oppdrettet kom også en arbeidshverdag som var uvant for den som drev fiskebruk etter den gamle skolen.

Line_Ellingsen (1 of 7)

 

I 1972 kom oppdrettet til Helgeland, i 1974 til Bodø. Og i 1976: Skrova. Sønnene Almar og Ulf hadde fått overtalt sin far – og fikk gi det et forsøk.

– De satte ut 12 000 smolt i havna i Skrova i 1976, og slaktet fisken to år senere. Bestefar var overgitt over å tjene så mye penger på så kort tid – og med så lite arbeid, ler Line Ellingsen.

Laksen ble stadig viktigere for Ellingsen Seafood. Etter en tøff periode på 1990-tallet, er bedriften i en god fase. I dag er det arbeidsplass for nærmere 80 mennesker i fire forskjellige kommuner, vel 30 av dem arbeider i Skrova. For et øyvær med snaut 200 innbyggere betyr bedriften svært mye.

 

Ellingsen Seafood produserte 15 350 tonn fisk i 2013, bare 350 tonn var noe annet enn laks fra oppdrettsanleggene i Flakstad, Tysfjord, Hadsel og Vågan.

– Laksen stod for langt over 90 prosent av omsetningen og godt over 100 prosent av resultatet. Den gjør det mulig å holde på med ting som mest ivaretar en tradisjon, sier Line Ellingsen.

For henne og andre lakseprodusenter har de aller siste årenes mattrender, med sushi og fersk fisk også i lavprisbutikkene, kommet beleilig.

– Men produktutvikling er noe som hele vår bransje har vært dårlig på. La oss sammenlikne med kylling: For 20 år siden kunne du ikke oppdrive en eneste kyllingfilet. I dag har de utallige produktvarianter. For laksen er det litt av den samme historien, selv om Salma og Lerøy etter hvert har gjort en bra jobb, sier hun.

IMG_5247 

Men det er ikke Ellingsen Seafood som skal gjøre den produktutviklingen. De har gjort noen forsøk, men rendyrking av rollen som råvareleverandør, er en sentral forklaring på bedriftens suksess de siste årene.

Det er litt som Line Ellingsen selv beskriver lofotværingen som type:

– Vi er et moderne folkeferd, men her lever vi av naturen rundt oss. Vi er knyttet til den. Vi er vant til å handle med andre, og har vært det i generasjoner. Vi er åpne og omstillingsdyktige, og vi forholder oss til naturkreftene på godt og vondt, sier hun.

Kravet til omstillingsevne kommer til uttrykk i flere sammenhenger:

– Når vi opplever kutt i samferdselstilbudet, eller uforutsigbare rammebetingelser fra myndighetene, får vi testen denne evnen. Akkurat som mye vær og vind krever at vi kan omstille oss raskt, legger hun til.

– Kanskje er det litt tøffere her, enn mange andre steder. Og det skifter raskt. Det har vi levd med lenge. Da silda kom, måtte man komme seg i båtene om det skulle bli noe fangst, sier Line Ellingsen.

– Når det nå er havblikk etter storm, så må man hive seg rundt når man har sjansen.

Relaterte artikler:

Trygger hverdagen - investerer i framtiden

logo-lofotkraft