Mennesker og historier fra Lofoten

-

Fra sild til makrell

Hvis du for 10 år siden fortalte Arne Mathisen at han skulle eksportere makrell fra Lofoten Viking-anlegget på Værøy, ville han anbefalt innleggelse på psykiatrisk. Den gangen formelig druknet Lofoten i sild. I dag er silda nesten borte, mens makrellbestanden vokser med voldsom fart. Hva skjer?

  • Publisert: 26.05.2015
  • Tekst: Peter Raaum
  • Foto: TORE BERNTSEN

– Dette viser egentlig først og fremst hvor foranderlig naturen er, og at det er vanskelig å forutse hva framtiden vil bringe, sier havforsker Leif Nøttestad ved Havforskningsinstituttet i Bergen.

For det er endringer – både i det korte og det lange bildet:

– Husk at Svalbard var et tropisk område for noen millioner år siden, mens dagens arter i våre havområder hadde særdeles ugunstige levevilkår under siste istid for drøyt 10 000 år siden. I vår tid opplever vi stadig hyppigere at nye arter dukker opp i områdert hvor de ikke har vært før, hovedsaklig av to grunner; endret utbredelse på grunn av endringer i temperatur eller bestandstørrelse, og fysisk forflytning av ulike arter som følge av menneskelig aktivitet, sier Nøttestad.

Havet er kanskje det stedet hvor klimaendringene er lettest å registrere, og sannsynligvis vil nordområdene merke disse endringene aller sterkest. Nøttestad holder opp taskekrabbe, kolmule og makrell som tre eksempler på arter vi ser i store mengder stadig lenger nord.

– I de seneste årene har makrellen har utvidet sitt utbredelsesområde betydelig i nordlige deler av Atlanterhavet. Sommeren 2013 ble det observert store mengder av denne arten i havområdene utenfor Nord-Norge og helt inn i sørlige Barentshavet. Til og med i Isfjorden på Svalbard ble det fisket makrell.

– Hovedforklaringen på både utbredelse og mengde er knyttet til den rekordhøye størrelsen på makrellbestanden. Det har vært usedvanlig god rekruttering etter år 2000, og en så stor bestand trenger mye plass for at de skal få nok mat, sier Nøttestad.

– Økning i havtemperaturene i våre områder over mange år har gitt gunstigere forhold for makrellen som nå kan beite i større områder som er akseptable og ikke for kalde. Makrellen liker seg best i temperaturer over 6–7 varmegrader. Temperaturforholdene setter yttergrensene for makrellens utbredelse, gjennom fysiske og fysiologiske begrensninger.

– Det er usikkert hvorvidt de observerte forekomstene utenfor Nord-Norge og i Barentshavet vil bli permanente, eller om de vil forsvinne dersom bestanden reduseres. Per i dag ser det ut til at denne situasjonen forblir mer permanent med årene, og makrellen vil trolig bli et vanlig syn i Nord-Norge om sommeren, sier Leif Nøttestad.

– Det er spennende det som har skjedd i Lofoten fra 2010: Stadlg flere fiskebåter har tatt hele eller deler av makrellkvotene sine i Lofoten. Dette er særlig spennende utvikling med tanke på at Lofoten for omlag 10 år siden hadde en av verdens største ansamlinger av fisk (flere millioner tonn), når norsk vårgytende sild overvintret i Vestfjorden, Ofotfjorden og Tysfjorden.

– De skapte et kjempestort fiskeri om høsten og vinteren før silda vandret sørover for å gyte. Nå er det nesten ikke nvg-sild i Lofoten bortsett fra litt lokalsild og sommergytende sild, men mer og mer makrell finner veien hit, sier Leif Nøttestad.

Lofoten Viking, Værøy, Arne Mathisen, Foto:Tore Berntsen, Visualdays.no

MAKRELL I BOKS: I løpet av få år har Arne Mathisen opplevd en enorm vekst i makrellproduksjonen på Lofoten Viking-anlegget på Værøy.

Få har opplevd mer av den «spenningen» enn Arne Mathisen, som driver Lofoten Viking på Værøy.

– Hadde noen sagt til meg i 2005 at vi skulle eksportere makrell, ville jeg anbefalt å få dem lagt inn på psykiatrisk. Da vi begynte å planlegge et nytt produksjonsanlegg i 2007, var det fortsatt ikke i mine tanker at vi skulle ta makrell i det hele tatt.

Men tre år senere førte et stadig dårligere sildefiske til at han gjorde et eksperiment. Siden den gang har trenden vært den samme i hans anlegg på Værøy som i havet utenfor: Mindre sild, mer makrell.

– I dag tar vi bare 16-17 prosent av det som var kvota på norsk vårgytende sild i 2009, men makrellfangsten økte fra 200 tonn i 2009 til 23 000 tonn i fjor. Så det skjer fort! Makrell er et globalt produkt. Det meste vi tar går til Japan.

– Men du får ikke lofotværinger til å spise makrell?

– Historisk har makrell vært en ufisk for nordlendinger, bare brukt til agn. Vi spiser makrell i tomat – fra boks! ler Arne Mathisen.

Det har vært makrell på besøk i Lofoten før – i tildels store kvanta, påpeker Leif Nøttestad:

– For nøyaktig 100 år siden var det nærmest sulttilstander langs deler av norskekysten, inkludert Lofoten, fordi silda var lite tilgjengelig. Siden båtene ikke kunne ro eller seile langt fra land, førte en mer vestlig sildevandring til store konsekvenser for kystbefolkningen som var avhengige av silda for mat og primær inntektskilde. Velsignelsen dette året var at det dukket makrell opp i større mengder og reddet flere kystsamfunn da silda ikke var å finne langs kysten.

Relaterte artikler:

Trygger hverdagen - investerer i framtiden

logo-lofotkraft