Mennesker og historier fra Lofoten

-

Et fyrtårn for Lofot-mat

Én kvinne vet mer om god næringsutvikling innenfor matproduksjon og servering i Lofoten enn de fleste andre: Anne Karine Statle er leder av LofotenMat, en organisasjon som siden 2007 har jobbet for å gjøre Lofoten til «et fyrtårn innen matkultur og matopplevelser».

  • Publisert: 17.06.2016
  • Tekst: Peter Raaum
  • Foto: TORE BERNTSEN

MAT I LOFOTEN

Næringslivet i Nordland er i vekst, og ikke minst har produksjon og tilbereding av lokal mat bidratt til å løfte Lofoten. Men hvordan tenker vi om god næringsutvikling – og hvordan deler vi kunnskap på dette området? Hva er det som kjennetegner de som driver godt? Hva kan disse bedriftene lære bort? I en artikkelserie vil vi i sommer presentere intervjuer med en rekke av Lofot-regionens dyktige mat-produsenter.

Mange gode krefter har spilt sammen for den utviklingen som Lofoten og Nordland nå opplever. Noen av dem helt utenfor lokalsamfunnets kontroll:

Trenden som etterspør unike råvarer, vill natur og ekte opplevelser.

Andre har regionen selv sørget for – og blant disse er etableringen av en moderne infrastruktur, som Lofotkraft har bidratt med.

I 2016-rapporten fra styringsgruppen til Indeks Nordland blir kompetanse løftet fram som den kanskje viktigste faktoren for god næringsutvikling i fylket. Og «et slikt kompetanseløft krever samarbeid mellom myndigheter, utdanningsinstitusjoner og bedrifter», heter det.

Vi kunne spurt ansatte i mange slags bedrifter og næringer om årsakene til hvorfor utviklingen går bedre i Lofoten enn på mange, mange år. Men vi spurte oss for i en av de bransjene som alle har et forhold til og som er en særdeles synlig representant for den positive trenden: Matproduksjon og servering.

Og da er det få bedre steder å starte enn hos Anne Karine Statle og LofotenMat, som har 103 andelseiere fordelt ganske likt på landbruk, sjømat og reiseliv.

– Vårt arbeid består først og fremst i å profilere Lofoten som matregion og hjelpe aktører å ta eierskap til Lofoten som begrep. Den første målgruppa er da alle som bor og jobber her. Vi må i større grad få opp bevisstheten om hva som finnes her i Lofoten og hva som er unikt med produktene fra Lofoten. Så vi spør stadig: Hva kan du tilby? Hva er din signaturrett? Når har du åpent? Hva er bedriftens identitet? Hva skiller den fra de andre?

Lofoten Lofoten Mat Anne Karine Statle Foto: Tore Berntsen, Visualdyas.no

LOFOTMAT: Anne Karine Statle foran fiskehjell på Ballstad.

Tradisjonelt profileringsarbeid gjør LofotenMat lite av, utvikling og bevisstgjøring har prioritet.

– De tre feltene vi arbeider med er i litt forskjellige stadier – og ulikt vektet i de ulike delene av regionen. Reiseliv har et tyngdepunkt i Vågan, men det flytter seg vestover fordi vi får en mer helårlig trafikk. Mange steder må de nå ha en kokk hele året. Det høres ut om en liten ting, men det betyr at du må kunne tilby et helårlig konsept – også som arbeidsgiver. Og det er noe helt, helt annet enn sesongarbeid. Landbruket her opplever samme avskalling som landbruket nasjonalt, og både innen sjømat og landbruk er det en sakte omstilling. En omstilling som ikke løftes opp på nasjonalt nivå fordi det oppfattes som at det gjelder så få, men på sikt kan det bety mye. Lofoten berger seg likevel fordi vi har en sterk attraksjonskraft på folk. I Lofoten er utviklingen møtt med løsninger som er nasjonalt enestående.

Lofotlam er et resultat av at man tidlig så denne utfordringen komme. Prosjektet har ført til at produsentene får bedre betalt, fordi de får fram bedre dyr. Merkevaren gir både bedre pris og bedre produkt. Med kombinasjonen merkevarebeskyttelse og prioritert kjedeavtale har Lofotlam oppnådd noe unikt: Aldri har det vært brukt så mye reklamepenger på et produkt med en beskyttet betegnelse som det ble gjort med Lofotlam. Og Lofotlam selv har ikke brukt ett øre, sier Statle – og legger til:

– Det sier noe om hvor sterk denne merkevaren er.

– Er produsentene her gode til å se hva som ligger av muligheter i merkevaren Lofoten?

– Nei. Det er et uforløst potensiale. Noen tar det ut ved å putte Lofoten på navnet sitt, andre gjør det ikke. Det er mange ulike ønsker på dette feltet, men det er uansett lurt å være mange sammen. Det sikrer volum som gjør at man kan møte etterspørselen. Vi ser altfor ofte at produsentene har for lite varer i forhold til etterspørsel.

– Er det lokal bevissthet og vilje til å kjøpe slik mat?

– Den er økende, men generelt er betalingsviljen større jo lenger bort du kommer fra bonden. Når Anitas Sjømat er på Bondens Marked i Oslo er kunden opptatt av historien og kvaliteten, og betalingsviljen er større enn lokalt. I Lofoten går jo folk på kaia for å få fisk, fisker fisken sjøl, eller har noen kjenninger som kan skaffe den fiskekassa man trenger. Den kassa er mange ganger mer verdt i Oslo enn i Lofoten. Men vi ser at interessen for lokalprodusert mat øker også i Lofoten – og det er strålende! Du må huske på at det å handle lokalt handler om mer enn mat, det bidrar til – og utvikler – lokale arbeidsplasser, skatteinntekt til kommunen og ikke minst flere attraksjoner å være stolt av.

PÅ MOTTAKET: Anne Karine Statle på snarbesøk innom mottaket til Nic. Haug på Ballstad.

PÅ MOTTAKET: Anne Karine Statle på snarbesøk innom mottaket til Nic. Haug på Ballstad.

LofotenMat bidrar til den lokale bevisstgjøringen gjennom å merke hyllene med lokale produkter i de store dagligvarebutikkene. Samtidig som stadig flere både produserer og selger – for eksempel Aalan gård, Lofoten gårdsysteri, Anitas Sjømat, Fagerlia gård med Zareptas hus, Hopen Fisk, Lill-Gunns.

– Det er noe med kunderelasjonen som oppstår på disse stedene. Innen landbrukssektoren er de veldig langt framme på dette feltet, på sjømat er det få som tilbyr det samme – kvalitetsprodukter og utsalg innen sjømat. Men Anitas Sjømat på Sakrisøy er en spydspiss i nasjonal sammenheng.

Anne Karine Statle ser en utvikling som tvinger stadig flere til å endre perspektivet fra sesong til helårsdrift. Kunder som kommer til Lofoten forventer fersk fisk hele året, vil gjerne ha en unik variant av utvannet tørrfisk, eller tar for gitt at det er lam fra distriktet når lam står på menyen. Og det skal være overnattingsplasser nok, også i februar.

Samlet krever det at hele denne næringen jobber annerledes enn før.

– Vi er vant til å jobbe hardt i fiskesesongen, ha en pause på våren, før det blir full rulle om sommeren, og så roligere igjen på høsten. Det har vært bølger. Nå kommer bølgetoppene tettere og tettere, for noen er det nå sesong i alle årets måneder. Men med nye krav, følger også nye muligheter.

– «Lofoten er amatørenes paradis», sa Christian Mide i Conseptomed til meg en gang. Jeg tror han har helt rett, og hans eget selskap innen medisinsk teknologi er et godt eksempel: Bare du har en god idé, lyst og vilje kan du komme hit, satse og lykkes! Folk i Lofoten er så positive, at hvis du driver med noe bra eller har en god idé, så får du fort folk med deg.

BESKYTTET: Lofotlam er en beskyttet betegnelse

BESKYTTET: Lofotlam er en beskyttet betegnelse

Næringslivet i Lofoten er langt mer differensiert enn de fleste tror, mener Statle – og hun begynner å vite svært godt hva hun snakker om. Bare i årets to første måneder bistod hun mer enn 10 potensielle gründere med etablererveiledning.

Selv er hun sørfra, har bodd i Nord- Norge siden 1991, og flyttet tilbake til Mortsund da hun og mannen var ferdig studert i 2004. Hun er utdannet samfunnsplanlegger fra UiT.

– Vi var blant en bølge av folk som flyttet hjem den gangen, men nå er det en enda større attraksjonsbølge. Det er en kraft i de digitale mediene som virkelig øker trykket hit til Lofoten. Det er en drive etter å komme hit, og den blir større og større jo mer det postes bilder av Lofotens spektakulære natur på sosiale medier.

LOFOTGULL: Tørrfisk har fått EU-stempel som en nasjonal matskatt.

LOFOTGULL: Tørrfisk har fått EU-stempel som en nasjonal matskatt.

Relaterte artikler:

Trygger hverdagen - investerer i framtiden

logo-lofotkraft