Mennesker og historier fra Lofoten

-

Astrid var første kvinnelige advokat på Leknes: –Jeg måtte skape min egen jobb

Astrid var første kvinnelige advokat på Leknes: –Jeg måtte skape min egen jobb

–Dagen etter at jeg var ferdig på videregående, reiste jeg til Oslo. Mange ville reise. Mange ville bort, forteller Astrid Lindgaard Olsen (50). Etter flere år med jobb, studier og en datter, ble hjemlengselen for stor.

–Det var ikke enkelt å komme hjem og få jobb som jurist på Leknes. Jeg måtte skape min egen arbeidsplass, sier Astrid.

Men lokalavisen så en god nyhet.

–I og med at det ikke var kvinnelige advokater på Leknes da jeg kom tilbake, syntes Lofotposten at det var verdt å skrive om meg. Det var en god start. Jeg har jeg aldri annonsert min virksomhet. Men da folk fikk høre at jeg var tilbake, kom mange til meg. For mange klienter er det enklere å ta kontakt med meg fordi jeg er kvinne, sier Astrid.

Astrid sitter ved vinduet med hendene rundt en varm kopp kaffe.

–I perioder jobber jeg veldig mye. Det er mange tunge saker, mange som går inn på meg. Da er det veldig godt å ha dette stedet. Her i huset er det en rolig og god atmosfære.

Dette stedet får meg til å «glemme” saker, samle krefter og å finne roen.

Hun snur hodet og nikker ut mot Nappstraumen.

–Her kan jeg gå en tur. Lytte til stillheten. Lytte til havet. Lukte havet. Eller rett og slett gjøre ingenting.

Etter utdannelsen jobbet Astrid to år som advokatfullmektig og som rådgiver i kommunaldepartementet i Oslo. Nå driver hun egen advokatpraksis på Leknes. Hun er spesialist på barnevern, barnefordeling og vold i nære relasjoner. Hun har klienter i hele Lofoten og flere andre steder i Norge.

–Min jobb som advokat er i mange saker å bidra til den beste løsningen for barnet, selv om det er en av foreldrene som er min klient.

Astrid jobber mye, men unner seg lang jule- og sommerferie.

–Jeg reiser ingen steder. Jeg elsker å være i Lofoten. De få gangene jeg drar av gårde, er jeg livredd for å få meldinger om at været er bra her hjemme

–Bestefar var fisker. Han sa at Nappstraumen kunne være farlig, at man skulle ha respekt for den, særlig på nord-vesten.

Men Astrid har alltid vært fasinert av den strie strømmen mellom Yttersia og Innersia.

I 1992 kjøpte hun stedet på Vetting sammen med sin daværende kjæreste. Nå bor hun både på Ballstad og på Vetting.

Hvilken årstid er finest?

–Hver årstid er like fantastisk. Jeg tenker ofte: Var det like fantastisk i fjor? Jeg synes den fineste årstiden er den som er akkurat nå. Til enhver tid. Mars er vakker med lyset, og båter som går opp og ned straumen her.

Når sommeren kommer tenker jeg: La det vare. Det er så deilig. Men så kommer høsten, og jeg synes også den er fantastisk.

Rett etter videregående jobbet Astrid på et trygdekontor i Oslo.

–Etter to år med jobb hadde jeg lyst på et langt studium. Jeg elsker å studere, lese, skrive, argumentere og lære. Det var tilfeldig at det ble jus. Det var elimineringsmetoden.

Først tok hun kriminologi grunnfag og så ble det jusstudiet.

–I 1998 fikk jeg en datter: Hun er hovedgrunnen til at jeg kom hjem. Høsten 1999 flyttet jeg hjem til paradis. Jeg ville at datteren min skulle vokse opp med besteforeldre, og på et sted som jeg visste var trygt, godt og oversiktlig. Det beste med Lofoten er at det er lettvint å leve her. Det er korte avstander.

–Før jeg flyttet hjem, husker jeg at var her på juleferie. Jeg sto i kø på butikken og irriterte meg over at de foran meg i kassa kunne bruke så lang tid å småprate, mens jeg sto bak i køen og ventet på å betale. Da sa til meg selv: Nå har du blitt akkurat som de i Oslo, de som du ikke liker. Hvorfor alt det stresset? Folk har bedre tid her. Det liker jeg, sier Astrid.

–I Oslo savnet jeg stillhet. Lukten av havet. Når jeg hadde hjemlengsel, tok jeg med barnevognen ned til Aker Brygge bare for å sniffe på sjølukta.

–Da jeg var barn likte jeg uvær. Jeg ville leke i snøen og i vinden. Om vinteren gikk ofte strømmen. Jeg husker jeg synes det var deilig at alle de elektriske lydene ble borte. Det ble helt stille. Vi tente stearinlys og spilte kort. Det er gode minner.

–Største forskjellen på Lofoten før du dro og nå?

– Bedre veier og bedre kulturtilbud. Og flere valgmuligheter når det gjelder skoler og utdannelse. På grunn av teknologi, internett og bredbånd, kan man være i Lofoten og ta nettbasert- eller samlingsbasertutdannelse. Det kunne ikke vi velge da vi var unge.

–En annen ting som er forskjellig, er at det nå er så mye positivitet her. Da jeg dro, reise alle jeg kjente bort. Nå flytter flere hjem.

–Jeg så ikke Lofoten før jeg kom tilbake som voksen. Nå opplever jeg at folk setter mer pris på plassen vår. Naturen. Nå kan jeg ta meg i å si til datteren min:

–Se, så fint lys!

Og jeg blir glad når datteren min sier: Mamma, se på den vakre månen!

Det kan jeg ikke huske at jeg at jeg sa til mine foreldre.

Astrid Lindgaard Olsen.

Jurist, Leknes

Født i 1968 på Leknes

Bor på Ballstad og Vetting (Nappstraumen)

Bodde 13 år i Oslo.